skreyttur
adj.
hann er skreyttur, hún er skreytt, það er skreytt; skreyttur - skreyttari - skreyttastur
|
|
udtale | | bøjning | | præteritum participium | | pyntet, prydet, smykket, udsmykket, dekoreret | | kjóllinn er skreyttur hvítum blúndum | |
| kjolen er pyntet med hvide blonder |
| | salurinn var blómum skreyttur | |
| salen var pyntet med blomster |
| | skreyta, v |
|